Skogstilvenning og innjaging

Fra tid til annen så dukker spørsmålet om hvordan man skal forme bikkja til en jakthund opp. Det er nesten like mange metoder som bikkjeeiere, men at bikkja må ut i skauen og bli skogsvant er et grunnleggende trekk man ikke kommer bort i fraHer er mitt forslag.

Jeg prater mest basset, men denne artikkelen kunne like gjerne vært om en dachs. Eller en støver. Jeg skriver mest om valp og unghund her, for de er på det mest lærenemme stadiet av sitt liv. Det du gjør av dressur og trening fra hunden er 2-12 måneder gammel er uvurderlig for hvordan du vil forme din hund. Likevel; gode vaner kan med tålmodighet også den voksne hunden lære.

Velg valp fra linjer og kombinasjoner som du føler har forutsetning for å gi jaktbare avkom. Når man skal velge valp fra et kull så er det greit å vite at det finnes en god del arvbare momenter valpen får fra foreldrene og linjene bakover. Forskning på Landbruksskolen i Ås har påvist dette. Dette er:

Arvbare momenter
- Søket
- Drevsikkerheten
- Drevmåte/fart
- Mål/hørbarhet
- Losføring/nyansering
- Samarbeid
- Jaktlyst

I større eller mindre grad. Dette er faktisk 7 av 10 momenter som bedømmes på en drevprøve for basset! For mer om disse momentene; se drevprøvereglene for bassetrasene på NKK sine sider.
Losen/målet/bjeffinga til bikkja er et av punktene vi mennesker ikke er herre over, men som vi gjerne vil skal være bra. Det ligger latent hos hunden og blir som det blir. Selv om det finnes arvbare momenter kan vi påvirke mye av utviklinga til bikkja tross alt. Søket for eksempel; det kan formes/stimuleres ved å trene på dette fra valpen er purung. 

Skogstilvenning og grunndressur skjer på samme stadium i valpens liv, det vil si fra det øyeblikket den kommer i hus. Først må den jo få bli kjent i sitt nye hjem, men det er oftest gjort på et par dager. Målet med skogstilvenning er å få ei trygg bikkje med et godt søk, og med god kontakt med hundefører.

Skogstilvenning
Venn valpen tidlig på skogen. Ta minst en tur hver helg og en gang midt i uka. Den skal lære seg skogens lukter og lyder, utvikle muskulatur og balanse, venne seg til skogbunn og vegetasjon, og den får både fysisk og psykisk trim og stimuli. Ta den med en plass der dere kan være noenlunde uforstyrret for folk og fe. Gjerne i et viltfattig område, da jaging ikke står på agendaen for en to måneder gammel valp. Den er hverken fysisk eller psykisk skikket til det. Velg et lett, flatt terreng slik at valpen ikke belastes unødig, eller finner uoverkommelige hindringer som vil skremme den. Gå med hunden i bånd til du finner en egnet plass i skogen å slippe den løs. Vis valpen at her har du tenkt å bli, ved å sette deg ned og finne fram kaffetermosen og gjerne ei bok om dette emnet! 
Og:

Bruk stolsekken!
Kanskje vil valpen svinse rundt deg bare fem meter unna, kanskje legger den seg ved siden av deg og pistrer litt. Hvis den gjør det - ignorer den! Valpen kan være litt engstelig for det nye, og om du gir den klapp og kos og trøst da - ja så risikerer du å bekrefte for valpen at JA, skogen ER farlig...! Du skal gi valpen trygghet ved å være tilstede; rose, men aldri trøste.
Hvis valpen er trygg, nervesterk og noe egenrådig - som basseter flest - så vil den utforske nærområdet. Snuse rundt, se, lytte, filletygge en pinne 10 meter unna deg. Løpe etter en sommerfugl, for så å komme i full fart inn til deg. Da kan du rose og kose valpen litt, kanskje en godbit, det er nemlig den spede begynnelse på god kontakt i skogen. Og det viktigste; valpen fant deg der den forventet å finne deg!

De første turene behøver ikke være mer enn halvtimen før du kobler bikkja og lar den snuse seg baksporet hjem. Det danner grunnlaget for ei bikkje som følger baksporet sitt hjem etter endt drev, og det vil vi ha. Etter noen turer vil valpen øke aksjonsradiusen, kanskje bli borte et minutt eller to. Muligens sitter den bare bak ei gran 30 meter borte og massakrerer ei kongle, men likevel, det er bra! Noen gjør et slag i terrenget rundt deg, og kommer glad og lykkelig tilbake til deg. For den vet hvor du er!

Gå sakte
Etterhvert kan du vandre litt i terrenget med valpen løs. Du slipper den da på et høvelig sted og lar den søke ut. Bli hvor du er til valpen kommer tilbake, da kan du "støtte" den ved å bevege deg i den retningen den kom fra. Som regel vil valpen da løpe full fart i den retningen. Men gå sakte! Noen få skritt i slengen kanskje. Med det samme valpen er ute av syne, stopp opp og bli der den sist så deg. Når den kommer tilbake, støtt den igjen ved å følge på sakte og rolig. Du må ikke flytte deg mye mens valpen ikke ser deg, da kan den bli redd når den ikke finner deg der den tror du er. Jeg kan ikke få understreket dette nok, da mange basseter oppviser et altfor snevert søk i skogen. Vi har alle en felles oppgave med å utvikle søket hos basseten!


Innjaging
Innjaging skjer på et senere tidspunkt i valpens liv. Avhengig av valpens utvikling kan man begynne med det i alderen 5-12 måneder. La det være en glidende overgang fra skogstilvenninga. Før eller siden på deres rolige vandring i skogen vil valpen komme over vilt. Enten i form av en fersk fot (duftspor der viltet har stått og gått), eller at valpen uforvarende støkker ut en hare eller et rådyr, eller får overvær av vilt. Kanskje vil valpen løpe etter, og muligens vil den første, korte losen være et faktum! Da skal du bare stå der og nyte, og gi Den Håpefulle skikkelig ros og kos når den kommer inn! 

Noen ganger er det ikke sikkert det kommer en lyd fra valpen når den følger viltet, det kan ta litt tid før "los-reléet" slår inn. Er du så heldig at det har vært et lite jag og den kommer inn, så støtter du nå valpen ved å følge på i den retningen dyret forsvant. Da er valpen plutselig verdens tryggeste lille tøffing, og vil ta beinveien etter og forbi der den først la av og kom til deg. Kanskje er det da losen starter opp for alvor! Igjen, ikke fall for fristelsen til å gå etter losen. Bli der valpen sist så deg, samme om du ser/hører losen dårlig. Hunden SKAL kunne returnere i sine egne spor tilbake til deg. Du kan selvfølgelig gå opp på den lille haugen eller til den lille lysninga like ved, bare du raskt kan komme deg ned til sporet valpen fulgte. Bruk gjerne Garmin Astro for å ha kontroll, det tåler selv en 5 måneder liten valp fint, i korte økter. 
Hunder vil instinktivt søke mot værdraget, så husk å gå mot vinden der det er mulig, ellers kan du oppleve at hunden stikker i motsatt retning av deg.

Kroppsspråk
Du kan fint lære bikkja å tolke kroppsspråk, der er hunder eksperter fra naturens side! Vend deg alltid med kroppen den veien du vil hunden skal søke, og gjerne pek med armen dit du vil hunden skal gå. Forsterket med to museskritt i den retningen, så kan du lære å styre hunden på ganske lang avstand. Det er praktisk å kunne holde kjeft i skogen, og likevel få bikkja til å samarbeide! Hvor "irriterende" er det ikke å se et rådyr i skauen 150 meter unna, mens bikkja surrer med sitt i feil retning? Dette fiffige trikset er godt samarbeid, bikkja beholder initiativet når den slår ut framfor deg, og det kræsjer ikke med:

Selvstendig arbeid
Jeg maser mye om at man må få til et bra søk på hunden, og det skal jeg mase mer om videre nedover her. Hvorfor det? Man kan jo få ut dyr ved å gå seg på en fersk fot eller rett på dyr i skogen, så blir det da los? Svaret mitt er: Det er sjelden morsomt å prøve å postere på støkte dyr. Det går rett ut og rett opp! Og hva om terrenget er av det mer viltfattige slaget? Så derfor:
- Ikke fall for fristelsen til å sette en valp/unghund på en fersk fot for å få et drev og høre los. Observerer du dyr i terrenget så la hunden finne moroa sjøl. Slipp den løs et stykke unna, og la hunden finne foten og eventuelt reise viltet med selvstendig arbeid. Blir den gang på gang satt på en fersk fot så lærer den raskt at hundefører er den som finner moroa, og du risikerer i stor grad å få en "skopusser" med elendig søk.

Mange hundeeiere går altfor raskt i skogen med bikkja løs. Det setter jeg en stygg svart strek under i tillegg til kursiv tekst. Jeg har aldri skjønt vitsen, men kanskje er det utålmodighet? Fører vil jo kanskje tenke som så at snart tråkker vi over en fersk fot etter vilt, da stikker jo bikkja likevel og det kan bli los? Da fratar man bikkja alt initiativ, den blir veldig opptatt av hvor Sjefen befinner seg. Hva skjer? Jo, bikkja slår ikke ut, den holder seg innen syns- og/eller hørevidde fra fører. Basseter er mer flokkdyr (packhunder) enn mange tilsvarende raser, dette gjør ikke saken bedre!
Basseter har ofte begrenset søk fra naturens side, ikke drep gode gener i bikkja ved å begå en sånn kardinalfeil.

"De lateste folka får de beste bikkjene"
Dette er et mantra som man kan smile av, men det er mye sannhet i det! Jeg var veldig bevisst på søk og selvstendighet i arbeidet med Ares. Jeg brukte også disse metodene da jeg lånte og trente hans mor Exi regelmessig for 10 års tid siden (2004-2006). Jeg tok meg tid til å lese meg opp på slike emner om alle kortbeinte jakthundraser før jeg skaffet meg basset, og jeg hadde i tillegg mange timer i skauen på jakt med langbeinte støvere. Der lærte jeg mye av erfarne harehundfolk. Jeg tok med meg "stolsekkmetoden" derfra og en god porsjon tålmodighet. I kombinasjon med gode gener så fikk jeg raskt en hund som gjerne slår ut 500-700 meter i søk fra stolsekken, og som likevel er innom og stempler hvert tiende minutt hvis han ikke finner noe vilt. Ares dro regelmessig ut til 2-300 meter allerede som 4-5 måneder gammel valp. Han blir også påvirket hvis jeg beveger meg raskt gjennom terrenget, da går han tettere innpå meg og sjekker hyppigere innom. Har man behov for å flytte seg raskt i terrenget så koble bikkja! Ares er kun løs fra båndet når det skal trenes eller jaktes. DET har han skjønt!


Sportrening ødelegger søk?
Søket er som nevnt en av de arvelige egenskapene, men altså påvirkelig i både positiv og negativ retning. Jeg har en teori som jeg har sett i praksis, og det er at omfattende sportrening/ettersøkstrening kan gå utover søk og selvstendighet hos hunden. Hvorfor? Jo, hunden trenes fra ung alder til å jobbe innafor 15 meter fra føreren (sporlinas lengde), innenfor dette nærområdet fra fører så skjer moroa. Fører finner et spor (skuddsted), som bikkja villig sporer, og i enden av sporet ligger det en belønning og det vanker ros. JIPPI !!!
Eller...

Greit nok at man mener hunden skiller på jakt og sporing ved å kjenne igjen arbeidsoppgaven, siden hunden får sele og line ved sporarbeid. Jeg er imidlertid ikke sikker på at bikkjene er så smarte! Hunden blir jo vant til at hundefører finner moroa, og selv med seletøyet av så mener jeg at hyppig sportrente bikkjer viser liten selvstendighet og trangt søk. Det blir ikke bedre av at man satser på å gjøre unna all sportrening og gjerne vil oppfylle kravene til viltsporchampionat FØR man i det hele tatt slipper bikkja på skogstilvenning og innjaging! Mange bikkjer har brukt all sin tid i den mest lærenemme alderen til å trenes på spor, framfor å utvikles og stimuleres til å bli en jakthund!
Da får man den bikkja man fortjener, mener jeg.

Min konklusjon?   -Enten skal du ha deg jaktbikkje, eller sporbikkje. Både "fugl og fisk" blir et kompromiss, si gjerne "hverken fugl eller fisk". Man får fortsatt den bikkja man fortjener…


Repetér lærdommen - "timer i skogen!"
Når grunnleggende skogsvett er på plass både hos hund og eier, så vil det bare handle om at hunden får øve i skogen, og at den vet å finne deg igjen. Ikke peis på med for lange økter før hunden er vel året gammel, de kan fort bli slitne og vet ikke alltid sitt eget beste når de loser på vilt! Når det gjelder innjaging av valp/unghund så velger noen å jage de inn på hare framfor rådyr. Dette er det delte meninger om, da man kan risikere å få en hund som bare blir interessert i hare. Her spiller linjer og jaktlyst definitivt inn. Haren avgir iallfall en veldig svak vitring/duft i forhold til feks rådyr og rev, og den lærer å bli spornøye og forholdsvis saktejagende - egenskaper vi gjerne setter pris på hos en rådyrhund også. Er du som jeger kun interessert i rådyr, så er det greit å jage inn hunden på rådyr. 
Personlig så jager jeg veldig gjerne inn på hare, da jeg mener det gir en hund med gode kvaliteter i skogen. Ikke minst med fotarbeid, drevsikkerhet og definitivt tapsarbeid, men også søket.

Prat-prat-prat … Ti stille!
Ikke prat unødig til ei bikkje som er ute og arbeider. Gjør den ting riktig, så hold kjeft. Ignorer pelsdotten så lenge den er inne på noe glupt, istedet for å rose og oppmuntre "ja-ja, flink bikkje, der har du foten ja, finn pus!" Med stor sannsynlighet bruker du (uten at du vet det) den lyse stemmen som bikkja forbinder med godbit eller favorittleken, og akkurat når den urutinerte bikkja var i ferd med å lære noe, så kommer den som en strek bort til deg, innmari lykkelig og forventningsfull… Shit happens!


Lostid
Hva kan man forvente av en ung hund? En hund på 5-7 måneder kan lose i noen få minutter, hvis den våkner i den alderen. Vær tålmodig, oppvåkningen kan skje senere. Om en ettåring driver med los i 10-30 minutter så er det helt greit, lostidene vil øke med alder og erfaring. Det er verre om den samme hunden loser i 2 timer, da må man begynne å holde igjen, eventuelt praktisere innkalling. Bassetrasene har 60 minutter lostid for 1. premie Rådyr (45 minutter på hare) på drevprøve, og dette er normgivende for de drevene de skal ha. En basset skal ikke være en beagle eller drever. Får du ei bikkje som i voksen alder jager i 1-2 timer, og som legger av om det drar ut, og har stødig retur på baksporet, så vet du hvorfor du har skaffet deg basset. En svensk spørreundersøkelse for noen år tilbake viste at mange erfarne hundefolk som tidligere har hatt drever og beagle, valgte PBGV som sin neste hund nettopp pga passende lostider og sikker retur. Pass forøvrig på å ikke kjøre en valp eller unghund for hardt, de er hverken fysisk eller psykisk skikket til det, og senskader kan oppstå når hunden blir eldre.

Hva skal jeg si til slutt? Jo, egentlig er det vel slik at det er bikkja som lærer OSS, ikke vi som lærer den. Og lær av dine, mine og andres feil, det er nyttig! Og så må man bruke mye tid i skogen, og da vil jeg gjenta mitt personlige mantra: 

"TIMER I SKOGEN!"



Innkalling

Det er mange hundefolk som lærer bikkja innkalling ved matfatet i valpens første to-tre måneder i hus. Og så må det vedlikeholdes.

Muligheten for å kalle inn bikkja bør være en selvsagt del av grunndressuren. Det er nyttig i mange jaktsituasjoner, feks ved jaging av uønsket vilt, lydighet skårer man høyt på under drevprøver, man rekker middagen, og man kan berge hunden unna farlige situasjoner.

Det grunnleggende gjør du altså ved matfatet hjemme. La valpen styre med sitt på stua (den må være våken og opplagt og fortrinnsvis sulten) mens du i stillhet og ute av syne forbereder et måltid til den på kjøkkenet, eller der du velger at bikkja skal spise. Ta fram fløyta og blås et par kjappe støt. Da har du garantert vekt valpens fulle oppmerksomhet! Rop eller si bestemt kom! (kom hit/kom her - velg ditt kallerop og hold deg til det) og når valpen da kommer så får den masse ros og kos og du setter ned matfatet. Hvis valpen er av det småspiste slaget så kan en pølsebit eller annen godbit gjøre samme nytten. Med det samme valpen kommer så kan du gjerne kommandere "sitt", sette ned matfatet og si "værsågod" når den kan spise. Det er god dressurtrening, og valpen lærer hvem som er sjefen.
Gjentar du dette med jevne mellomrom, også i voksen alder, så kan du få ei bikkje som forbinder fløyta og/eller ropet i skogen med noe usigelig positivt, ja enda bedre enn å jage rådyr, og den vil straks oppsøke deg! Varianter av dette kan trenes på plena, på åkeren med langline under båndtvangen, eller med praktisk bruk i skogen. Utvid rekkevidden pent og forsiktig, det er viktig at både du og bikkja mestrer oppgaven. Det hjelper også veldig godt at du er sjefen og bikkja vet den skal adlyde! Rangen må med andre ord være ubestridt.

Konsekvent dressur
Vær konsekvent i all dressur. Om du "tilgir" at hunden ikke alltid gjør som du vil, så kan du dessverre forvente at hunden tar vranglære og ikke tilgir deg siden du er slepphendt og inkonsekvent. Jeg roser bikkja hver eneste gang den smetter inn døra etter en luftetur ute på plena, etter at jeg har forlangt at den skal komme når jeg sier det. Med 3-4 slike lufteturer daglig (i tillegg til gåturene), så betyr det at jeg antakelig har repetert bare dette momentet alene til Ares tusenvis av ganger i hans liv! Det er en del av gamet. Ares er nå vant til å adlyde innkalling, selv fremmede hundeførere kan kalle han rett av losen på flere hundre meters avstand. Det er ikke tilfeldig, det er konsekvent og nitidig arbeid fra valpestadiet av.

Når du trener og praktiserer dette i skogen så er det viktig at du ikke alltid putter bikkja i bilen på første innkalling. Da vil bikkja forbinde innkalling med at jakta er ferdig, og det kan virke mot sin hensikt. Nei, la bikkja komme inn, få masse ros, gjerne koble og sende den straks ut igjen, eller koble den og gå hundre meter for så å slippe igjen. DA lærer den at å kalles inn og kobles ikke nødvendigvis betyr slutt på moroa! Kanskje det er noe enda mer spennende der borte? Når hunden er godt opplært og erfaren, så kan du senke skuldrene litt på dette området, bikkja kommer som regel når den skal uansett.

En annen måte å trene innkalling på er å fløyte og kalle på hunden når den likevel er på vei tilbake til deg. Hunden roses og belønnes når du kobler. Spiller ingen rolle om hunden likevel var på vei inn, med positiv forsterkning av atferden vil dette bidra til en lydig(ere) hund.

Og prøv for all del ALDRI å FANGE bikkja etter at du har fløytet og ropt. Løper du i tillegg etter ei bikkje du har kalt på, og skjenner og banner, så kan du være trygg på at du i løpet av sekunder har ruinert alt du har bygd opp av tillit til fløyta - for alltid. Må du banne (og det må man jo av og til), så stå i ro og gjør det med en lys og hyggelig stemme!


Det er én ting til som kan nevnes. Hunder handler i ett og alt ut i fra primærbehov, og EGOISME. Det vil si; hunden gjør det den blir bedt om for å oppnå et gode, eller for å unngå konsekvenser. Greit å ha i bakhodet når man driver med dressur og skogstrening.

* * *
Copyright©Jens Overvik 2012
Dette materialet får ikke kopieres, publiseres eller brukes til annet enn privat bruk, uten samtykke.  Å lenke til denne siden er tillatt.


Framgangsmåten beskrevet over er basert på litteratur om emnet, samt egen filosofi og erfaringer, og ikke minst "intervju" med erfarne hundefolk og mange timer i skogen sammen med de. Jeg er drevprøvedommer på bassetrasene, og har vært i skogen med basset siden 2004, enda lenger med andre typer drivende hunder. Jeg har senere funnet en artikkel av Olle Lundberg som omhandler innjaging av dachs. Fremgangsmåten er den samme for alle kortbeinte raser, og den artikkelen er virkelig leseverdig og lærerik. Den stemmer godt med min egen filosofi.

En valp trenger mye tid i skogen for å formes til en jakthund. Her er Ares på skogstrening på Dønna ca 4 måneder gammel.

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Sonre Aarhus | Svar 25.09.2013 10.27

Hei! Jeg vurderer sterkt å skaffe meg en BFDB! Jeg må si at etter å ha lest hele artikkelen flere ganger blir lysten bare større og større! Vet du om en kennel?

Terje Nummedal | Svar 29.08.2013 16.42

Vi er ikke kommet lenger enn Skosgstilvenning. (3 1/2 mnd) Men alt stemte som du har beskrevet, bortsett fra at konglen ble masakrert 5 m unna og ikke 10:)

Jens 29.08.2013 16.51

- Kommer vel an på hvort nært konglene ligger ja, he he! Lykke til med valpen, det er en fin tid du har foran deg. Tren innkalling også:)

Terje Nummedal | Svar 29.08.2013 12.28

Veldig bra artikkel! Har akkurat fått meg en Basset Fauve De Bretagne, så jeg har lest artikkelen om innjaging med stor interesse:)

Jens 29.08.2013 13.42

Takk, det var hyggelig å høre:)
Det er ikke sikkert dette er fasiten, men jeg har tro på dette. Variasjoner av dette brukes vel av hundefolk flest.

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

08.09 | 04:09

Hei Martina, da fikk vel både du og din bror Stefan mer enn dere våget å drømme om? Zenta vant og Stefan var den gladeste vinner jeg har sett!

...
05.09 | 15:29

Jag är en jente fra Finland och min bror och hans hund KÄRRÅSENS ZENTA, ska delta i sin första Vega prov. Det är sååå spännande jag hoppas det går bra.
LYCKA TI

...
25.09 | 10:27

Hei! Jeg vurderer sterkt å skaffe meg en BFDB! Jeg må si at etter å ha lest hele artikkelen flere ganger blir lysten bare større og større! Vet du om en kennel?

...
29.08 | 16:51

- Kommer vel an på hvort nært konglene ligger ja, he he! Lykke til med valpen, det er en fin tid du har foran deg. Tren innkalling også:)

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE