Skogstilvenning og innjaging

Når man skal velge valp fra et kull så er det greit å vite at det finnes en god del arvbare momenter valpen får fra foreldrene og linjene bakover. Forskning på Ås har påvist dette. Dette er:

Arvbare momenter

- Søket

- Drevsikkerheten

- Drevmåte/fart

- Mål/hørbarhet

- Losføring/nyansering

- Samarbeid

- Jaktlyst

I større eller mindre grad. Dette er faktisk 7 av 10 momenter som bedømmes på en jaktprøve! For mer om disse momentene; se drevprøvereglene for bassetrasene på NKK sine sider.
Losen/målet/bjeffinga til bikkja er vel et av punktene vi mennesker ikke er herre over, men som vi gjerne vil skal være bra. Det ligger latent hos hunden og blir som det blir. Selv om det finnes arvbare momenter kan vi påvirke mye av utviklinga til bikkja tross alt. Søket for eksempel; det kan formes/stimuleres ved å trene på dette fra valpen er purung. 

Skogstilvenning og grunndressur skjer på samme stadium i valpens liv, det vil si fra det øyeblikket den kommer i hus. Først må den jo få bli kjent i sitt nye hjem, men det er oftest gjort på et par dager. Målet med skogstilvenning er å få ei trygg bikkje med et godt søk, og med god kontakt med hundefører.

Skogstilvenning
Venn valpen tidlig på skogen. Ta minst en tur hver helg og en gang midt i uka. Den skal lære seg skogens lukter og lyder, utvikle muskulatur og balanse, venne seg til skogbunn og vegetasjon, og den får både fysisk og psykisk trim og stimuli. Ta den med en plass der dere kan være noenlunde uforstyrret for folk og fe. Gjerne i et viltfattig område, da jaging ikke står på agendaen for en to måneder gammel valp. Den er hverken fysisk eller psykisk skikket til det. Velg et lett, flatt terreng slik at valpen ikke belastes unødig, eller finner uoverkommelige hindringer som vil skremme den. Gå med hunden i bånd til du finner en egnet plass i skogen å slippe den løs. Vis valpen at her har du tenkt å bli, ved å sette deg ned og finne fram kaffetermosen og gjerne ei bok om dette emnet!

Kanskje vil valpen svinse rundt deg bare fem meter unna, kanskje legger den seg ved siden av deg og pistrer litt. Hvis den gjør det - ignorer den! Valpen kan være litt engstelig for det nye, og om du gir den klapp og kos og trøst da - ja så risikerer du å bekrefte for valpen at JA, skogen ER farlig...! Du skal gi valpen trygghet ved å være tilstede; rose, men aldri trøste.
Hvis valpen er trygg, nervesterk og noe egenrådig - som basseter flest - så vil den utforske nærområdet. Snuse rundt, se, lytte, filletygge en pinne 10 meter unna deg. Løpe etter en sommerfugl, for så å komme i full fart inn til deg. Da kan du rose og kose valpen litt, kanskje en godbit, det er nemlig den spede begynnelse på god kontakt i skogen. Og det viktigste; valpen fant deg der den forventet å finne deg!

De første turene behøver ikke vær mer enn halvtimen før du kobler bikkja og lar den snuse seg baksporet hjem - god sportrening! Og danner grunnlaget for ei bikkje som følger baksporet sitt hjem etter endt drev. Etter noen turer vil valpen øke aksjonsradiusen, kanskje bli borte et minutt eller to. Muligens sitter den bare bak ei gran 30 meter borte og massakrerer ei kongle, men likevel, det er bra! Noen gjør et slag i terrenget rundt deg, og kommer glad og lykkelig tilbake til deg. For den vet hvor du er!

Etterhvert kan du vandre litt i terrenget med valpen løs. Du slipper den da på et høvelig sted og lar den søke ut. Bli hvor du er til valpen kommer tilbake, da kan du "støtte" den ved å bevege deg i den retningen den kom fra. Som regel vil valpen da løpe full fart i den retningen. Men gå sakte! Noen få skritt i slengen kanskje. Med det samme valpen mister deg av syne, stopp opp og bli der den sist så deg. Når den kommer tilbake, støtt den igjen ved å følge på sakte og rolig. Du må ikke flytte deg mye mens valpen ikke ser deg, da kan den bli redd når den ikke finner deg der den tror du er. Jeg kan ikke få understreket dette nok, da mange basseter oppviser et alt for snevert søk i skogen.

Innjaging
Innjaging skjer på et senere tidspunkt i valpens liv. Avhengig av valpens utvikling kan man begynne med det i alderen 6-12 måneder. Før eller siden på deres rolige vandring i skogen vil valpen komme over vilt. Enten i form av en fersk fot (duftspor der viltet har stått og gått), eller at valpen uforvarende støkker ut en hare eller et rådyr. Kanskje vil valpen løpe etter, og muligens vil den første, korte losen være et faktum! Da skal du bare stå der og nyte, og gi Den Håpefulle skikkelig ros og kos når den kommer inn!
Noen ganger er det ikke sikkert det kommer en lyd fra valpen når den følger viltet, det kan ta litt tid før "los-reléet" slår inn. Men er du så heldig å se snurten av en rådyrrumpe eller en harelabb, så støtter du nå valpen ved å følge på i den retningen dyret forsvant. Da er valpen plutselig verdens tryggeste lille tøffing, og vil ta beinveien etter og forbi der den først la av og kom til deg. Kanskje er det da losen starter opp! Igjen, ikke fall for fristelsen til å gå etter losen. Bli der valpen sist så deg, samme om du ser/hører losen dårlig. Hunden SKAL kunne returnere i sine egne spor tilbake til deg. Du kan selvfølgelig gå opp på den lille haugen eller til den lille lysninga like ved, bare du raskt kan komme deg ned til sporet valpen fulgte.

Selvstendig arbeid
Ikke fall for fristelsen til å sette en valp/unghund på en fersk fot for å få et drev og høre los. Observerer du dyr i terrenget så la valpen søke seg til foten/dyret sjøl. Slipp den løs et stykke unna, og la valpen finne foten og eventuelt reise viltet med selvstendig arbeid. Blir den gang på gang satt på en fersk fot så lærer den raskt at hundefører er den som finner moroa, og du risikerer i stor grad å få en "skopusser" med elendig søk.

Siden vil det bare handle om at valpen får øve-øve-øve i skogen, og at den vet å finne deg igjen. Ikke peis på med for lange økter før hunden er vel året gammel, de kan fort bli slitne og vet ikke alltid sitt eget beste når de loser på vilt! Når det gjelder innjaging av valp/unghund så velger noen å jage de inn på hare framfor rådyr. Dette er det delte meninger om, da man kan risikere å få en hund som bare blir interessert i hare. Her spiller linjer og jaktlyst definitivt inn. Haren avgir iallfall en veldig svak vitring/duft i forhold til feks rådyr og rev, og den lærer å bli spornøye og forholdsvis saktejagende - egenskaper vi gjerne setter pris på hos en rådyrhund også. Er du som jeger kun interessert i rådyr så er nok det beste å jage inn hunden på rådyr.

Lostid
Hva kan man forvente av en ung hund? En hund på 6-7 måneder kan lose i noen få minutter, hvis den våkner i den alderen. Bassetrasene er ikke de tidligst jaktmodne rasene, vær tålmodig. Om en ettåring driver med los i 10-30 minutter så er det greit. Lostidene vil øke med alder og erfaring. Det er verre om den samme hunden loser i 2 timer, da må man begynne å holde igjen, evt praktisere innkalling. Bassetrasene har 60 minutter lostid for 1. premie Rådyr (45 minutter på hare) på drevprøve, og dette er normgivende for de drevene de skal ha. En basset skal ikke være en beagle eller drever. Ikke kjør en valp/unghund for hardt, de er ikke fysisk eller psykisk skikket til det.

Personlig jager jeg veldig gjerne inn på hare, da jeg mener det gir en hund med bedre arbeid i skogen, ikke minst på fot, drevsikkerhet og tap, men også søket.    

---

Innkalling

Det er mange dyktige hundefolk som lærer bikkja innkalling ved matfatet i valpens første to-tre måneder i hus.

Muligheten for å kalle inn bikkja bør være en selvsagt del av grunndressuren. Det er nyttig i mange jaktsituasjoner, feks ved jaging av uønsket vilt, lydighet skårer man høyt på under drevprøver, og man kan berge hunden unna farlige situasjoner.

Det grunnleggende gjør du altså ved matfatet hjemme. La valpen styre med sitt på stua (den må være våken og opplagt og fortrinnsvis sulten) mens du i stillhet og ute av syne forbereder et måltid til den på kjøkkenet, eller der du velger at bikkja skal spise. Ta fram fløyta og blås et par kjappe støt. Da har du garantert vekt valpens fulle oppmerksomhet! Rop eller si bestemt kom! og når valpen da kommer så får den masse ros og kos og du setter ned matfatet. Hvis valpen er av det småspiste slaget så kan en pølsebit eller annen godbit gjøre samme nytten.
Gjentar du dette med jevne mellomrom, også i voksen alder, så får du enkelt og greit ei bikkje som forbinder fløyta i skogen med noe usigelig positivt, ja enda bedre enn å jage rådyr, og den vil straks oppsøke deg! Varianter av dette kan trenes på plena, på åkeren med langline under båndtvangen, eller med praktisk bruk i skogen. Det hjelper også veldig godt at du er sjefen og bikkja vet den skal adlyde.

Når du trener og praktiserer dette i skogen så er det viktig at du ikke putter bikkja i bilen på første innkalling. Da vil den forbinde innkalling med at jakta er ferdig, og det kan virke mot sin hensikt. Nei, la bikkja komme inn, få masse ros, gjerne koble og sende den ut straks igjen, eller koble den og gå hundre meter for så å slippe igjen. DA lærer den at å kalles inn og kobles ikke nødvendigvis betyr slutt på moroa! Kanskje det er noe enda mer spennende der borte?

En annen måte å trene innkalling på er å fløyte og kalle på hunden når den likevel er på vei tilbake til deg. Hunden roses og belønnes når du kobler. Spiller ingen rolle om hunden likevel var på vei inn, med positiv forsterkning av atferden vil dette bidra til en lydig(ere) hund.

Det er én ting til som kan nevnes. Hunder handler i ett og alt ut i fra primærbehov, og EGOISME. Det vil si; hunden gjør det den blir bedt om for å oppnå et gode, eller for å unngå konsekvenser. Greit å ha i bakhodet når man driver med dressur og skogstrening.

---

Jeg har senere funnet en artikkel av Olle Lundberg som omhandler innjaging av dachs. Fremgangsmåten er den samme for alle kortbeinte raser, og den artikkelen er virkelig leseverdig og lærerik. Den stemmer godt med min egen filosofi.