6.-8. juli 2010:
Årets første overnattingstur med båt og telt på Uman! Fisket var dårlig pga sen vår som fortsatt preget vanntemperatur, klekking og fiskens aktivitet, noe et par tidligere kveldsturer uten fangst hadde understreket. Men det var godvær nå, og stadig bedring i utsiktene.
Siste kvelden får jeg og Viggo se noen vak som vi nærmer oss til fots. I løpet av få sekunder går markduppen min under og jeg gjør et realt mothugg. Du slette tid for et spetakkel det ble der ute! En diger fiskesporde pisket overflaten til skum og snella hylte i protest. Men... ørreten har kurs rett mot ei rot som stikker opp 15 meter ute, og der henger sena seg fast!
Uten tanke for annet enn fisken jumper jeg rett uti mens jeg holder bøy på stanga. Da vannet nådde meg til midjen kom jeg til å tenke på mobiltelefonen... Den drukna i bukselomma, men jeg slengte den på land til Viggo. Her skulle det berges fisk først og fremst!
Jeg får stangtuppen forbi rota og kan endelig kjøre fisken forsvarlig, stående i vannet. Viggo hiver ut håven til meg, og etter noen minutter kan jeg trygt lempe fisken og meg selv i land. 2 kg nøyaktig! Tangering av fjorårets ørret-pers her oppe:)
Like etterpå får Viggo en kraftplugg på 1,5 kg på flue og dupp, og fisketuren var med ett perfekt!