Drevprøver med bassetrasene

DREVPRØVER MED BASSETRASENE

Ares ble Prøvens Beste Hund under Mosvikprøven i 2010, og fikk flotte premier.

Her har jeg forsøkt å samle endel fakta om drevprøver, hvordan det foregår, og hvorfor vi holder på med dette. Det kan gi de som er ny med drevprøver et lite innblikk i hva det handler om. Det anbefales å lese Drevprøvereglene for bassetrasene, som kan lastes ned fra den markerte lenken til Norsk Kennelklubb, for å få et komplett bilde av reglementet. 

 

 

Hvorfor skal man stresse med jaktprøver, jeg vet jo at bikkja jager?

Ja det er selvsagt ingen plikt å stille bikkja på jaktprøve, eller drevprøve som det helst kalles for drivende hunder, men har du tenkt å avle på en jakthundrase så er det fint om hunden viser hva den er god for på prøver. De fleste vil ha mer enn hundeeiers ord på at opphavet til valpene jager bra.

Drevprøver er i likhet med utstillinger et redskap i avlen av en rase. Man får en uhildet oppfatning av hvordan hunden fungerer på jakt, hvilke egenskaper den har, sterke og svake sider. Og så får man et offisielt papir på det.

Drevprøvene skal bidra til å utvikle rasen i positiv retning, man ønsker stadig å forbedre rasene.

Drevprøver kan også ses på med et sportslig konkurranseinstinkt, der man får prøvd bikkja si mot andre hunder i samme og andre raser. Dette gjelder fortrinnsvis på ordinærprøver hvor man kårer den beste hunden uansett rase, men også om tittelen "Årets Drevhund" for hver enkelt rase inkludert både bevegelige og ordinære prøver.

 

Forskjellen på bevegelig og ordinær prøve

Regelverket man dømmer etter er akkurat det samme, og premieringene like mye verdt. 

Bevegelig prøve er "bevegelig" på kalenderen, og kan avholdes når som helst og hvor som helst i landet i løpet av prøvesesongen, der man kan få tillatelse til det. Da er man gjerne bare en hund, en dommer og en hundefører i skogen, på nærmere avtalt tid og sted.

For de bevegelige prøvene er ikke premieringen offisiell (bare en innstilling) før dommerkollegiet samles i januar for å gå gjennom hele prøvesesongen. Dommerkollegiets jobb er å kvalitetssikre bedømmelsene.

Hunder som tidligere har oppnådd tre 1. premier i Norge og hunder som er norske jaktchampioner kan ikke stille på bevegelig prøve her til lands, de må gå ordinærprøve. Det er ingen begrensning på hvor mange bevegelige prøver man kan starte på, inntil premieringene er gjort offisielle i dommerkollegiet på nyåret etter hver prøvesesong. Når resultatene er offisielle, så gjelder begrensningen om tre førstepremier og jaktchampionat i Norge.

Ordinærprøver er såkalt samlede prøver som er terminfestet innenfor et kort tidsrom (noen dager), og man har plass til så mange hunder/starter som terrengene tilsier, eller arrangøren tillater. Ved overtegning av antall påmeldte skal det foretas loddtrekning om hvem som får starte.

Norsk Bassetklubb har pr 2017 to ordinærprøver: Vegaprøven og Sørlandsprøven. Forhåpentligvis vil det komme flere arrangørsteder, dette varierer litt fra år til år. NKK sin terminliste har oversikt over hva som arrangeres. 

På ordinærprøver er det et dommerkollegium tilstede som utgjøres av samtlige tilstedeværende dommere med NKK-representant og en Prøveleder, dermed kan prøveresultatene fastsettes og bli offisielle der og da.

Ordinærprøver er internasjonale prøver der man kan tildele CACIT, det vil si et internasjonalt drevcertifikat blant hunder som oppnår drevcert. Norsk Bassetklubb innstiller til NKK hvilke ordinærprøver som kan tildeles CACIT og Reserve-CACIT.

Man kårer også "Prøvens Beste Hund" på ordinærprøver.

Prøvesesong og minimumskrav

Prøvesesongen til Norsk Bassetklubb strekker seg normalt fra og med 1. september til ca 20. desember.

Hunden må være minst 9 måneder gammel og være premiert på utstilling for å kunne stille på drevprøve. Viser også her til drevprøvereglene for utfyllende informasjon.

 

Bedømming

Detaljer om bedømming finnes i Drevprøvereglene for bassetrasene, men her er noen viktige punkter:

Basset skal prøves i minst tre timer, max fire timer i terrenget.

For å tilfredsstille kravet til førstepremie på rådyr, hjort og rev kreves vanligvis 60 minutter los, på hare og kanin vanligvis 45 minutter los. Samt nok egenskapspoeng til å oppfylle kravet. 

Lostider:

                Hare og kanin        Rev, rådyr og hjort

Drevcert:   45 min.                 60 min.

1. premie:  45 min.                 60 min.

2. premie:  30 min.                 45 min.

3. premie:  20 min.                 30 min.

Unntaket er Grand Basset Griffon Vendeen, som bare får prøves på losdyrene hare, rev og kanin. Det må oppnås 60 minutter for førstepremie, 45 minutter for andrepremie og 30 minutter for tredjepremie.

(Det finnes alternativer til lostid, se drevprøvereglene)

 

Det er 10 momenter dommeren vil bedømme i tillegg til lostid:

1. Søket

2. Arbeid på fot/evne til å reise vilt

3. Drevsikkerhet

4. Drevmåte/drevfart

5. Arbeid på tap

6. Losmål/hørbarhet

7. Losføring/Nyansering

8. Samarbeide

9. Lydighet

10. Jaktlyst/energi/kondisjon

 

Egenskapspoeng for hvert moment:

6 poeng = Utmerket

5 poeng = Meget godt

4 poeng = Godt

3 poeng = Godtagbart

2 poeng = Dårlig (N)

1 poeng = Graverende feil (G)

 

Maks oppnåelig poengsum er da 60 poeng for de 10 momentene.

For å oppnå 1. premie kreves det i tillegg til oppfylt lostid minst 42 poeng (drevcert 52 poeng), og ingen N (= nedsatt premiegrad), det vil si ingen 2-poengere. 

 

Premiegrader:

1. premie med drevcert:               52 poeng

1. premie:                                   42 poeng

2. premie:                                   36 poeng

3. premie:                                   30 poeng

0. premie:                                   Oppfyller ikke kravene til premiering

 

Etter endt prøve vil dommeren summere poengene sine og kan gi deg en innstilling til premiegrad, som blir offisiell når dommerkollegiet har gått gjennom prøveresultatene. 

 

Jaktchampionat:

Bassetrasene må ha tre 1. premier på drevprøve under tre forskjellige dommere, samt minst to Good på utstilling etter fylte to år med forskjellige dommere, oppnådd i et av de nordiske land, for å bli Norsk Jaktchampion.

En norsk hund kan gjerne gå til svensk jaktchampionat først, da kreves det bare én førstepremie i Norge for å bli NJCH. Likeledes; en norsk jaktchampion trenger bare én førstepremie i Sverige for å bli svensk jaktchampion i tillegg. Mer om dette finner du i championatreglene til NKK.

 

Er hunden moden for drevprøve?

Hvis hunden din sist sesong, eller i løpet av treningstida fra 21. august samme år, jager/loser regelmessig en time, så kan du etter egen vurdering melde på drevprøve. Her har folk ulike krav, og det er selvsagt fullt tillatt å melde på til drevprøve uansett, dersom andre krav til hunden er oppfylt (alder, utstillingspremiering, vaksinasjoner etc).

 

Hvordan foregår drevprøven?

Drevprøver skal ligne mest mulig en vanlig jakt, bare at man ikke bærer våpen. Med hundeføreren er en dommer som har med seg en skogsprotokoll hvor dommer gjør sine notater og skriver egenskapspoeng for de ulike momentene hunden vurderes i.

Dommer, hund og hundefører reiser ut til et passende terreng, og prøven starter når hunden slippes. Til å begynne med kan hundefører bestemme hvor han/hun vil gå med hunden, spesielt dersom hundefører er kjent i terrenget. Dette samsnakker man gjerne om, det er helt greit å ha en dialog med dommeren.

TIPS: Slå av mobiltelefonen! Eller i det minste sett den på lydløs. Telefonsamtaler bør unngås i prøvetiden.

Moment 1, søket: Man lar hunden søke ut, beveger seg kanskje sakte med hunden, til den finner en "fot" eller reiser vilt. Hunden skal kunne søke ut målbevisst og energisk på egenhånd. Metoden den søker ut med, og passe vidde på søket, er viktigere enn farta i selve søket.

TIPS: Ikke slipp hunden rett på sett dyr eller foten av denne, da dommeren ikke får sett noe særlig til søket da. 

Moment 2, fotarbeid: Når hunden har funnet en fot skal den følge denne målbevisst til viltet reises, som vi sier. Det er viktig å huske at hunden skal kunne reise viltet selv (at det ikke er hundefører/dommer som støkker ut viltet) for å kunne premieres. Noen hunder "støter" på foten, dvs de tar noen bjeff, og dette forteller oss at de har funnet spor etter vilt. Andre hunder støter ikke, men kan vifte energisk med halen og ha nesa konsentrert i bakken. Dette er også signal man lærer å tolke. Andre tegn på fot er at bikkja øker farta noe, går mer beint fram etter rådyrfoten. Hvis en hund støter moderat på foten så kan man få et mykere uttak uten å støkke rådyr eller hjort med et heftig beskrik i uttaket. Det er vanlig at bikkjer er tause(re) på harefoten, og det er helt greit. En harefot kan medføre mange kruseduller på et begrenset område, der haren har beitet om natta. En erfaren (hare)hund vil før eller senere finne "utfoten" fra beiteplassen til dagleiet, feks ved å ringe rundt beiteområdet. Ett og annet bjeff i skogen betyr med andre ord ikke nødvendigvis at det er los, det er ikke los før viltet er på beina framfor hunden, og det skal man altså høre forskjell på. 

Når uttaket er et faktum og losen er i gang, så er det gjerne dommeren som skal bestemme hvordan man videre beveger seg i terrenget, men en dialog om dette er tillatt og vanlig.

TIPS: Ikke stress med å stille innpå losen for å komme nærmest mulig. Hold grei avstand slik at losdyret ikke støkkes eller får været av folk. Hører og ser dommeren det han/hun trenger på avstand, så er det størst sjans for at losen går uforstyrret.

Moment 3, drevsikkerhet: Dommeren vurderer i losens gang drevsikkerheten til hunden, det vil si hvor jevnt og flytende losen går, og hvor god kontakt hunden har med losdyret. Hakkete drev med stadige tap skal det trekkes for, dog bedømmes drev på hare mildere. Lengre omjag og baksporjag (baklengs på sporet) er graverende feil.

Moment 4, drevmåte/fart: Drevmåten bedømmes ut i fra hvor flink/nøye hunden er til å følge sporet etter drevdyret, og i hvilken fart hunden driver. Farten skal være passelig; ikke for rask og ikke for langsom. En hund som driver raskt kan "løpe seg av strengen", og det er ikke ønskelig. I tillegg vil en for rask hund kunne presse losdyret ut av området, noe vi heller ikke ønsker i en jaktsituasjon.

Moment 5, Arbeid på tap: Dommeren noterer seg tidspunktet når losen starter, blir det eventuelle tap hvor hunden mister dyret så stoppes tidtagingen. Tap på mindre enn 5 minutter regnes inn i lostiden, det vi kaller ikke-noterbare tap. Tapsarbeidet vurderes etter hvor flink hunden er til å finne igjen luktstrengen etter drevdyret, og hvor iherdig den jobber på tapet, ved for eksempel å ringe rundt tapet til den finner igjen luktstrengen etter dyret. Finner den igjen strengen og losen fortsetter, så starter dommeren klokka igjen. Hvis hunden ikke jobber på tapet men kommer rett inn med en gang, så er det ikke bra tapsarbeid. En tapsfri los skal belønnes med minst 5 egenskapspoeng, og dette markeres med en klamme eller parentes rundt tallet.

TIPS: Snakk pent om og til bikkja di, vær optimist. Dommere er også bare mennesker og kan la seg påvirke positivt. Overdreven skryt og kjefting på bikkja er negativt, og man må iallfall aldri snakke negativt om andre bikkjer, hundefolk eller dommere!

Moment 6, Mål/hørbarhet: Losmålet skal være godt hørbart og klangfullt, dobbeltmål er en fortjeneste. Ved dobbeltmål kan hunden ha både grovere toner og lysere bjeff. Ei flertonig bikkje kombinerer både lys og grovere tone i samme bjeffet, og det kan det høres ut som det er to forskjellige bikkjer som jager sammen. De aller fleste hunder er enstonige; de har tilnærmet samme mål under hele losen. Høres bikkja dårlig, for eksempel ved klangløst grovt losmål, så er det ofte dårlig hørbart og det kan trekkes for det.

Moment 7, losføring/nyansering: Man skal kunne følge losens gang ved å høre på hunden hvor nært den er drevdyret. Er hunden langt bak skal losen være mer glissen; er den tett på drevdyret så er losen gjerne hissigere og hyppigere. Støting på fot eller tap skal lett skjelnes fra losen. Man skal tydelig kunne skjelne mellom støting på fot og los, losliknende støting skal det trekkes for (løshet). Motsatt; at hunden er sparsom med halsingen (trang) til tross for god kontakt med drevdyret er heller ikke bra, og kan utelukke fra 1. premie. Villedende løshet eller tranghet hvor man ikke kan lese av lyden hvordan jaget går, eller om bikkja har noe framfor seg i det hele tatt, er graverende feil.

Moment 8, samarbeid: Hundens samarbeid med hundefører blir også vurdert. Under søket skal hunden ha jevnlig kontakt med hundefører (stemple innom), slik at man ser at de jobber som et team. Når hunden har avsluttet drevet, eller legger av på tapet, så skal hunden selv oppsøke hundefører.

Moment 9, lydighet: Dette er kanskje noe mange hundeførere gruer for under drevprøve. Normalt skal hunden la seg innkalle når den har kontakt med fører, det er i grunnen ikke verre enn det. Kan den innkalles på fot, i drev, eller ved tap utenfor synsvidde, så er det ekstra fortjeneste. Lar hunden seg ikke koble, så er det graverende feil. Når dommeren gir beskjed om at hunden kan kobles, så er det hundeførers jobb å innen rimelig tid få koblet hunden.

TIPS: Er hunden 2 kilometer unna på det aktuelle tidspunktet så kan man selvsagt vente med å kalle på hunden til man er innenfor hørevidde. Det er lov å foreslå dette for dommer.

Moment 10, jaktlyst/energi/kondisjon: Hunden skal arbeide med lyst og energi under hele prøvetiden. Dommeren vil ofte vurdere hundens allmentilstand etter endt drevprøve, om bikkja er sliten, og ser på poter og underside. Normalt skal ikke hunden ha vesentlige skader etter en firetimers drevprøve. Hunden skal ha såpass jaktlyst, energi og kondisjon at den villig søker ut på nytt etter avsluttet 1. premiedrev, ellers kan det utelukke fra førstepremie. Vil ikke hunden jage viltet, så er det graverende feil.

Påvising av losdyr

Dommer, dommerkandidat eller dommers medhjelper (kjentmann) skal kunne påvise hva slags losdyr det er for å kunne gi premiering, enten ved å ha sett losdyret, eller påvise det med sikre sportegn. Det hjelper ikke om hundefører mener han/hun har sett noe... Så her er det alltid et usikkerhetsmoment. Det går som regel godt!

Ansvar

Eieren og den som disponerer hunden (hundefører) er ansvarlig for enhver skade hunden forvolder. Alle hunder skal føres i bånd når de ikke er under bedømmelse.

Med andre ord: Dommer eller arrangør er aldri ansvarlig om hunden skulle jage sau eller annet bufé, eller opptre aggressivt overfor mennesker eller andre hunder. Hunder som opptrer slik blir utestengt eller avvises fra prøven, eller prøven avbrytes og hunden diskvalifiseres.

Disiplinærforhold og klager

Dommeren må ikke klandres for sine avgjørelser i noe fora, herunder sosiale medier og så videre. Vurderinger/bedømmelse som regelverket overlater til dommerens skjønn kan ikke påklages. Mer om klager, hvis man mener hunden er feil bedømt i forhold til regelverket, finnes i drevprøvereglene.

- - - - - - - - - - - - - - - - -

Var dette skremmende?

Håper ikke det:) Regelverket er jo laget mest mulig ut i fra hvordan hunden jager fra naturens side, og de fleste egenskapene man bedømmer og framelsker er naturlig for hunden. 

Mange er litt redde for å stille hunden på drevprøver, for da kommer "sannheten" fram.  Sannheten i gåseøyne, for enhver hund kan ha både en god og dårlig dag, forholdene kan være vanskelige, man kan være uheldig å ikke finne dyr, og så videre. Da er det bare å prøve på nytt igjen ved neste korsvei. Det er først etter 2-3-4 drevprøvestarter at det begynner å tegne seg et gjennomsnittlig bilde av hva bikkja er god for.

En jaktprøve er hverken "farlig" eller vanskelig, det er som en vanlig dag i skogen, bare at man har med seg en dommer som ser etter det beste i hunden. Faktisk kan et drev under en jaktprøve slå bedre ut enn under en vanlig jakttur, fordi man ikke unødig stiller innpå losen for å skyte, og man har heller ikke et jaktlag liggende som kan værstøkke. Drevet får gå mest mulig uforstyrret, så lenge dommeren ser og hører det man trenger.

Dommeren har etter NKKs føringer plikt til å se etter det beste i bikkja. Man skal la hunden få sjansen til å vise hva den er god for, og dommer skal veilede hundefører etter beste evne. Det er viktig å huske at dommeren bedømmer hunden der og da, ikke ut i fra hva hunden har prestert tidligere. Hver drevprøve starter med andre ord med blanke ark.

Hunden er den samme gode bikkja di uansett hvordan det går, DEN vet jo ikke at det ligger en viss prestisje i akkurat dette slippet.

* * * * *

Copyright©Jens Overvik 2012 - oppdatert 2017
Dette materialet får ikke kopieres, publiseres eller brukes til annet enn privat bruk, uten samtykke. Å lenke til denne siden er tillatt.

Sikker påvising av losdyr ved sportegn; ferske hundespor og rådyrspor. Under reell bedømming på Vegaprøven 2012. Garmin Astro GPS hundepeiler er et meget nyttig verktøy for å finne "strengen" etter hund og losdyr.

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

08.09 | 04:09

Hei Martina, da fikk vel både du og din bror Stefan mer enn dere våget å drømme om? Zenta vant og Stefan var den gladeste vinner jeg har sett!

...
05.09 | 15:29

Jag är en jente fra Finland och min bror och hans hund KÄRRÅSENS ZENTA, ska delta i sin första Vega prov. Det är sååå spännande jag hoppas det går bra.
LYCKA TI

...
25.09 | 10:27

Hei! Jeg vurderer sterkt å skaffe meg en BFDB! Jeg må si at etter å ha lest hele artikkelen flere ganger blir lysten bare større og større! Vet du om en kennel?

...
29.08 | 16:51

- Kommer vel an på hvort nært konglene ligger ja, he he! Lykke til med valpen, det er en fin tid du har foran deg. Tren innkalling også:)

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE